Your Love My Love

Denne låten er som en spent fjær, strukket mellom et uutholdelig ønske om å være og en tung erkjennelse av at det er umulig. Det er som å gå på en knivsegg, hvor hvert ord er en sjanse til å ødelegge alt, men man vil likevel fortsette. Følelsene strømmer over, men det er ingen redning i dem, bare et ukuelig behov for å bli forstått, å være nær, selv om det ødelegger. Her flettes kjærlighet og smerte sammen som gamle, riper fotoer hvor det er umulig å se hva som var viktig. Sporet fordyper deg i en atmosfære av komplekse følelser, hvor du ikke har krefter til å stoppe, men samtidig føler du tyngden av ansvaret for hvert ord, hver gest. Og i dette kaoset fortsetter du å håpe at alt fortsatt kan reddes, at det et sted foran deg finnes et sted hvor alt vil være enklere. Hendene strekker seg, men kreftene svinner. Kvaliteten på disse ordene minner om tapt håp: hver gang det virker som om det som er borte kan komme tilbake, kommer det en enda større bølge av tvil. Og til slutt gjenstår bare én ting – erkjennelsen av at å elske også er en evne til å gi slipp.